Ordføreren i Larvik, Birgitta Gulla Løken og leder av representantskapet i Vestfold Vann IKS, Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch, underskrev i går avtalen om at Larvik kommune blir deltaker i Vestfold Vann IKS.

Artikkel i Østlandsposten

Vi ønsker Larvik kommune velkommen i samarbeidet!

22. desember 2023

Vestfold Vann satser på rekruttering til vannbransjen og håper på mange flinke fagarbeidere og ingeniører i fremtiden.

Elever ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik bruker vannrenseriggen fra Vestfold Vann til å lage drikkevann fra Lågen.

Link til hjemmeside

 

 

 

 

Stor uttynningseffekt i Eikeren og Farrisvannet er hovedårsaken til at det er lite sannsynlig at drikkevannet blir helsefarlig ved radioaktivt nedfall. Vannkildene benyttes blant annet av Vestfold Vann.

EUs veiledende grenseverdi ved atomhendelser for cesium-137 i drikkevann er 1000 Bq/l. Dersom et område utsettes for cecium-137 i en konsentrasjon som tilsvarer den høyeste konsentrasjonen som ble målt i Norge etter Tsjernobyl-ulykken (100 000 Bq/m2), så vil dette gi et gjennomsnitt på 10 Bq/l i en 10 m dyp innsjø (Mattilsynet).

Drikkevannskildene Eikeren og Farris er store og betydelig dypere enn 10 meter. Største dybde er ca. 140 m i Farrisvannet og ca. 150 m i Eikeren. Vanninntakene ligger også vesentlig dypere enn 10 m. Grunnet dybden i drikkevannskildene, vil man få en meget god uttynningseffekt. Ut fra erfaring og kunnskap vi har i dag, er det derfor svært lite sannsynlig at drikkevann fra store overflatekilder vil utgjøre en helserisiko ved radioaktivt nedfall.

Grunnvannskilder vil være enda bedre beskyttet. Regnvann som samles i sisterner, kan imidlertid få en negativ påvirkning ved et nedfall.

Dette underbygges også i WHOs rapport om radioaktivitet i drikkevann. WHO vurderer det som svært lite sannsynlig at radioaktive stoffer i drikkevann vil utgjøre en langsiktig helserisiko etter en atomhendelse, på grunn av fortynningseffekten.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har ansvar for håndtering av en hendelse i Norge. Kriseutvalget for atomberedskap vil gi generell, samordnet informasjon til myndigheter, publikum og medier.

Dersom det skulle oppstå en hendelse vil Vestfold Vann og eierkommunene følge de anbefalinger som gis fra DSA og Kriseutvalget for atomberedskap i dialog med Mattilsynet.

Utover dette anbefales alle på generelt grunnlag å støtte opp om Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) råd om egenberedskap ved å lagre 9 l vann per person i husstanden.

Den gamle hovedvannledningen over Aulielva er fjernet. Vannledningen har vært i drift siden 1968 og var moden for utskiftning. Ledningen har forsynt Tønsberg og Horten kommune med drikkevann i mer enn 50 år. Ny ledning er lagt under Aulielva og vil i fremtiden bidra til en sikker og god vannforsyning i området. Rehabilitering av gammel hovedvannledning fortsetter videre i området sørover fra Jarlsberg mot Bjelland og vil ferdigstilles før påske.

 

 

 

Det er gjennomført en farekartlegging av forurensingsrisiko for Eikeren som drikkevannskilde. Norconsult har utført arbeidet og rapport er nå ferdigstilt. Rapporten «Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak» inneholder også anbefalinger knyttet til tiltak for å redusere forurensningsrisikoen.

Rapporten peker på avløp i nedslagsfeltet (spredt avløp og kommunalt avløp) som den viktigste kilden til mikrobiologisk forurensing. Husdyrhold og gjødselspredning o.l. er også en mikrobiologisk forurensningskilde. Anbefalte tiltak gjenspeiler også dette. Videre beskrives avrenning fra landbruket sammen med avløpspåvirkning som hovedkildene til tilførsler av næringssalter (spesielt fosfor) med påfølgende eutrofieringsproblematikk. Tiltak anbefales også innenfor dette området. Øvrig påvirkning fra eksempelvis industri, deponi, båttrafikk, camping etc. innebærer også en risiko for påvirkning av drikkevannskilden. Det anbefales derfor at et føre-var prinsipp bør legges til grunn dersom nye tiltak innenfor disse områdene ønskes etablert i nedslagsfeltet til Eikeren.

Rapport kortversjon

I forbindelse med vannforvaltningsarbeidet har det kommet nye overvåkningsdata som gjør at miljøtilstanden i Eikeren er nedgradert, i samsvar med grenseverdier i vannforskriften (EUs vanndirektiv). Den økologiske tilstanden går ned fra god til moderat. Den kjemiske tilstanden går ned fra god til dårlig.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har i dag lagt ut informasjon om dette på sine nettsider:

https://www.fylkesmannen.no/vestfold-og-telemark/miljo-og-klima/vann/miljotilstanden-i-eikeren/

Vestfold Vann har rutinemessig prøvetaking av vannkvaliteten. Analyseresultater for de omtalte parameterne viser svært lave verdier og er langt under grenseverdien fastsatt i drikkevannsforskriften. Drikkevannet tilfredsstiller således kravene i drikkevannsforskriften.

Vestfold Vann er opptatt av å ta vare på Eikeren som drikkevannskilde i det langsiktige perspektivet og vil bidra i arbeidet med videre kartlegging, samt tiltak for å forbedre vannkvaliteten.

 

 

På bakgrunn av det tragiske smitteutbruddet i Askøy kommune, etter funn av Campylobacter-bakterier i drikkevannet, har du kanskje noen spørsmål rundt kommunens drikkevann samt våre rutiner for prøvetaking.

• Sandefjord, Færder, Tønsberg, Re, Horten og Holmestrand kommuner får vann fra Vestfold Vann IKS, som har to vannbehandlingsanlegg, ett på Seierstad ved Larvik med vann fra Farris, og ett på Eidsfoss med vann fra Eikeren. Vestfold Vann IKS tar jevnlige prøver av vannet og transporterer vannet frem til kommunegrensa via 120 km hovedvannledning fra syd til nord i fylket, tre høydebasseng samt flere trykkøkningsstasjoner.
• Kommunens vannledningsnett transporterer drikkevann fra Vestfold Vann til forbrukeren. Kommunen drifter, vedlikeholder samt bygger ut det kommunale hovedvannledningsnettet. Private stikkledninger leder vannet fra kommunens hovedledninger og fram til den enkelte abonnent, enten direkte eller via felles private stikkledninger.
• Kommunenes vannledningsnett består av flere høydebasseng, trykkøkningsstasjoner og et omfattende vannledningsnett.
• I vannbehandlingsanleggene passerer vannet separate hygieniske barrierer slik at eventuelle sykdomsfremkallende stoffer som bakterier, virus og parasitter blir uskadeliggjort. I forbindelse med rense- og desinfeksjonsprosessen økes også vannets pH, alkalitet og kalsiuminnhold. Dette gjøres for at vannet skal være mest mulig nøytralt og ikke tære innvendig på rørinstallasjoner.
• På vannbehandlingsanleggene blir vannet fra Vestfold Vann IKS kontinuerlig overvåket med on-line måleutstyr. I tillegg tas det vannprøver som analyseres på Vestfold Vanns eget laboratorium, og hver uke sendes vannprøver til et akkreditert laboratorium.
• For å sikre at det ikke har oppstått forurensing i drikkevannet etter at vannet har forlatt renseanlegget, tas det prøver av vannet på flere steder i kommunen hver uke. Det veksles mellom ulike prøvetakingssteder for å få et representativt bilde av situasjonen. Vannbassengene blir også rutinemessig inspisert og rengjort ved faste intervaller.
• Ved vannbrudd har vi prosedyrer på å holde oppe trykket i vannledningene, slik at forurensing ikke kan komme inn. Er det likevel mistanke om at dette kan ha skjedd, stenges ledningen for desinfeksjon. Vi tar da vannprøver før ledningen blir åpnet igjen. Kokeanbefaling vil i slike situasjoner også bli sendt ut for det aktuelle området. Dette gjøres i mange sammenhenger ut fra en føre var vurdering.
• Kontinuerlig vedlikehold og fornying av vannforsyningssystemet er fortsatt viktig for å kunne levere et trygt og godt drikkevann. Nyinvestering og gravearbeider grunnet rehabilitering av vannrørene må derfor forventes også i framtida.

Eidsfoss VBA har nå fått installert reservekraft. Aggregatene på anlegget er dimensjonert til å forsyne våre kommuner med vann under normale forhold og har dieselreserver for tre døgns produksjon. Aggregatene testkjøres jevnlig for å ha best mulig kontroll og oppfølging av dem. Reservekraft er tidligere installert ved Seierstad VBA og mindre pumpestasjoner på distribusjonssystemet.

Sentrale elementer på hovedvannledningen til Færder kommune rehabiliteres etter mange års drift.

Vestfold Vann bygger nå ny kum ved Sjustok på Vear i Tønsberg kommune. Det gamle kumarrangementet var gammelt og modent for utskiftning. Kummen er sentral i hovedvannforsyningen fra Vestfold Vanns pumpestasjon på Akersvann til Færder kommune. I løpet av året vil Vestfold Vann starte arbeidene med å rehabilitere tilsvarende kum på Munkerekka i Færder kommune samt sikring av hovedledningen på utsatte punkter.

Det er svært lave nivåer av mikroplast i vannet fra norske vannverk, viser en kartlegging foretatt av bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Folkehelseinstituttet konkluderer med at dette ikke utgjør noen helserisiko.

Vestfold Vann tar på alvor utfordringene med plastforsøpling og mikroplast i vannforekomstene. Derfor deltok Vestfold Vann i undersøkelsen med vannprøver fra Farris og Seierstad vannbehandlingsanlegg og Eikeren og Eidsfoss vannbehandlingsanlegg. Øvre Eiker kommune deltok også med vannprøver fra Eikeren og sitt eget vannbehandlingsanlegg.

Analyser viser at forekomsten av mikroplast i vannprøvene var null eller nær null. Som det fremkommer av analyseresultatene Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har gjennomført er det svært lave nivåer i Farris og Eikeren. Vannprøvene fra Vestfold Vanns anlegg i Eikeren var marginalt høyere enn vannprøvene fra Øvre Eiker kommune for Eikeren, men fortsatt veldig lave. Nivåforskjellene kan skyldes påvirkning i forbindelse med prøvetakningen eller en liten variasjon.

Folkehelseinstituttet har fulgt prosjektet fra start og foretatt en helsemessig vurdering av resultatene fra kartleggingen. – Med utgangspunkt i foreliggende kunnskap, utgjør disse lave nivåene av mikroplast i drikkevann ingen helsemessig risiko, bekrefter seniorrådgiver Susanne Hyllestad ved Folkehelseinstituttet.

Vestfold Vann er imidlertid av den oppfatning at det er viktig å følge med på denne problemstillingen også fremover. Selv om forekomsten av mikroplast i drikkevannet fra Farris og Eikeren er lavt og uten helsemessig risiko er det viktig å fortsette kampen mot plastforsøpling og mikroplast. Vi ønsker så rene drikkevannskilder som mulig og oppfordrer alle til å bidra til å holde vannkilden ren. Dette er viktig for å sikre fortsatt trygt drikkevann i springen.

 

Analyseresultater_mikroplast i drikkevann